Uansett mine liberale politiske tendenser (hah, ble du overraska der?), er jeg for proteksjonistisk vekstpolitikk. Det er litt en annen greie, samtidig ikke. For det er der, sammen med menneskesynet at jeg deler mest med Marxistene. At alle er like gode/skal ha like rettigheter. Det er derfor jeg pirker i deg, for har jeg har problemer med å se den kristne moralen i samhandling med dine utlegninger om ”overlegen kultur og moral” og ”ikke alle mennesker er like”-uttalelser.
Det er forøvrig en lang tradisjon i Sosialistiske skrifter å fokusere på tradisjonen fra Jesus. At han så alle som like – også svakere stilte sosiale mennesker og tølpere. Han gav (gir) lik mulighet for frelse, uansett hvilken klasse eller stand du kom fra. De første kristne samfunn er også fremheva som de første ideelle kommunistiske samfunn. Om det siste er rett, skal jeg ikke si. Men likhetstanken som Jesus fremsatte kan jeg ha sympati for, bliver fremhevet som sammenfallende med sosialistisk ideologi.
-------------------
Det er helt rett – Marx har fått MASSE kritikk for å kun se på ”mode of production” som den avgjørende faktor for .. stort sett alt. Den mest kjente, og litt mer aksepterte teoretikeren som har motsagt Marx i ettertid (så vidt jeg har oppfatta det – skal ikke si 100% sikkert at han er 100% den mest kjente.. men teoriene hans er utbredt i den historiske forståelsen av økonomiens utvikling) er Max Weber. Han fremhever ikke økonomi – men protestantismen som den avgjørende faktor for kaptialismens fremvekst.
At det er flere som har pekt ut mer komplekse modeller enn både Marx og Weber er heller ingen hemmelighet. Ingen av dem har nok rett i at ting er så enkle som de sier. Men begge er faktisk i stor hovedsak ”Kapitalismens ideologer” – det var det de beskjeftet seg med. Hvordan og hvorfor funker det sånn. Begge har gode poeng, ingen har helt rett. (Shit, er jeg for relativistisk her?)
-----------------------------------
Det teologiske orker jeg ikke gå inn på. Jeg vil gjerne skille stat og kirke. :) Jatakk, max til det. Ikke fordi jeg har noe i mot Kristendommen – men fordi det ikke er noen god løsning for verken stat eller kirke at det er som det er i dag.
Så må jeg si, at så lenge økonomiske forskjeller utgjør en vesentlig forhindring for fattige eller rike til å komme seg dit de vil i verden, så synes jeg at de forskjellene skal utjevnes. Jeg kan i prinsippet ikke se noe galt i det. Men du sier jo selv, at du egentlig ikke er ”sur over” at folk ”likestilles sosialt”, så jeg gjetter på at du egentlig er uenig i tiltakene. Når jeg tenker på å ”utliken økonomiske forskjeller”, så er det feks barnetrygd – som sikrer alle barn basisk lik tilgang til vinterklær/annet utstyr, og lånekasselån som gir alle like muligheter for å ta høyere utdanning. Hverken du eller jeg har vel, egentlig, noe i mot den her slags utjevning av ”økonomiske forskjeller”?
Kulturrelativisme ser jeg ingen grunn til å gå i strupen på. Hvilken forskjell gjør det for deg, at noen liker Saw, mens du liker Shakespeare? Hvorfor har du et behov for at Shakesepeare skal være ansett som best?!
Like muligheter på arbeidsmarkedet ser jeg på som en menneskerett. Jeg ser på mennesker som menneskerr, ikke kvinner og menn. For å bruke en gammel floskel, så tror jeg at du her har en tendens til ”ikke å se den urett som ikke rammer deg selv”. Du vil sikkert si – at du kan risikere og stå og ikke få en jobb en dag – fordi du møter en politisk forordning som sier at det skal være en dame i jobben, og du er mann. Dette er urettferdig/feil, synes du. Motsatt, så kan jeg stå på flere tusen andre arbeidsplasser og motta ”nei” til ansettelse – ikke fordi de har forordninger om at menn skal ansettes – men fordi de forventer at jeg vil være en ”ekstra belastning” i forbindelse med graviditet/perm/amming (har rett på sabla mye fri, og de kan ikke beklage seg). Om man så vil ha kvinner til å føde barn.. så er det jo hensiktsmessig å sikre at kvinner føler seg trygge på at de ikke bliver sidestilt og forbigått på arbeidsmarkedet. Pr i dag er vi i en økonomisk situasjon der damer er nødt til å jobbe det meste av sitt voksne liv – ikke bare pga privatøkonomien, men også pga statsøkonomien. Man kan kanskje ikke få både i pose og sekk.. Men ved høyere trygghet på arbeidsmarkedet og gode permisjonsordninger øker fødselstallene. Jeg orker ikke lete frem tall nå, men så vidt jeg vet, så er Tyskland og Frankrike i bunn både på rettigheter og fødselstall. Det er ikke bra politikk for noen. Bliver ingen familie å verne om, om ingen lenger tør lage familier.
--------------------------
”Når det gjeld dei store konserna og økonomisk politikk etc., så er det godt mogleg du har rett, der tør eg ikkje uttale meg. Dvs. eg vil ikkje meine det er nokon løysing å vende attende til Marx. Men ein viss statsstyring av marknaden er sikkert å foretrekke.”
Det er ingen (fornuftige mennesker) som vil vende tilbake til Marx reindyrka filosofi i dag. Og det var heller ikke poenget mitt. Monopoldanning var noe Marx mente var uunngåelig. Pr i dag er monopoler en del av bildet. Samtidig er det ikke KUN monopoler.
(Og vendte vi tilbake til Marx ville det uansett ikke føre til noe her og nå – så var det bare å sitte og vente og se – ikke gjøre noe – så ville monopolene, polariseringen av samfunnet, osv osv uansett i seg selv føre til komme av den sosialistiske stat. Ifølge Marx er det jo nemlig uunngåelig..)
-----------------
Må være ærlig og si at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å sjekke ut bøkene dine. :)
”Kvar blir det av "retten til å velje" for dei som veks opp i, og blir påverka av, slike kriminelle miljø?”
- Ser ikke sammenhengen. :) Barn skal selvfølgelig ikke vokse opp i belastende miljø. Tror ikke noen er uenige i det?
--------------------------
Og hva med de barna som ville velge å vokse opp ”i broken homes” frem for å skulle måtte forholde seg til foreldres uvennskap og uoverkommelige uoverensstemmelser hele oppveksten?
Det finnes helt klart, ikke noen ”lykkelige skillsmisser” - må være noe Hollywood har skapt. Men selv om dedikasjon er bra, er det ikke alltid at det er oppbyggende. Noen ganger er forhold nedbrytende. Retten til skillsmisse er vigtig. Ikke minst for dem som bliver misbrukt av ektefellen sin. - Eller opplever at ektefellen misbruker barn/alkohol/sterke stoffer.
Mange tar nok lett på skillsmisser. Men heller ikke alle skillsmisser inneholder barn eller ulykker. Det er kanskje de lykkelige skillsmissene? :)
Alle jenter trenger støtte til å kunne ta sine egne valg i forhold til abort. Her spiller også økonomisk politikk inn. Sikring av at mor har et eksistensgrunnlag som er stort nok til at de kan ivareta barn, også om de kommer til å stå som alenemødre.
Om antallet av aborter er for høyt skal jeg ikke si. Jeg kan ikke gå inn og dømme på statistisk grunnlag. Men i abortspm er jeg ikke så langt fra ”motstander”. Jeg synes bare det er fint at man i tilfeller av ”¨überkjipe graviditetsbetingelser” har mulighet for å faktisk ta et valg. Se ikke bort i fra, at noen i møtet med valget, bliver mer glad for valget de faktisk har tatt – og bliver ”sikrere” og bedre rustet til oppgaven de tar på seg.
Skolereformene er visst ikke ”sosialistiske”. De er så vidt meg bekjent laga til i en ”sparemodell” der ”fordypning og refleksjon” er erstatta av ”effektivitet og cash-in-bonuser” for skolene.. At dette ikke er en holdbar modell er jeg helt enig i.
Å bli sendt avgårde i barnehage for tidlig er ikke bra. Det har jeg også lest. Men samtidig sier liberalisten i meg – at utvida permisjonsrettigheter (slik som feks kvinnepanelet går inn for) er et gode – også om far får gå hjemme.. Dernest sier den så, at om folk faktisk vil gå hjemme, så fikser de det, uten hjelp fra kontantstøtta. Jeg synes den er rar – penger i hånda for å ikke ta imot et offentlig tilbud. Det finnes mange modeller jeg heller ville ha innført – feks ”privat dagplejer”-modellen som jeg selv benytta meg av: hjemme med eget barn + et til. Ble ansatt og lønna av kommunen for å gå hjemme/passe et barn uten institusjonsplass.. fikk følgelig noen ”retningslinjer” for hvordan jeg skulle innrette hjem/servere/bruke dagen på.. Men alt i alt fikk jeg gå hjemme med mitt barn + skapt en trygg ramme for et annet barn i samme alder. + at jeg faktisk fikk en levelig lønn og betalte skatt.. Kontantstøtte er søtt, men jeg ser ikke på det som den ”beste løsninga”.
----
Enig i at kjønnsrollekamp i stor grad har vært ”på menns premisser” - men det var samfunnet den gang. Nå jobber kvinner for at menn skal inn på kvinneområdene – feks med et nærliggende eksempel: utvidet permisjon for menn. Du kan godt si at ”det bliver like feil”.. men noen steder må man jo ta tak.
Det komiske er jo så – at statistikken viser at dine ”innvendinger” tilsynelatende ikke holder stikk. Kvinner har jobba seg inn på mange mange områder av samfunnet, og ser ut til å overta feks majoriteten på studier – også realfaglige. Det er tendensen. Hva sier egentlig det? At kvaliteten faller? ;)
Vi kan aldri reversere noentingsomhelst. Skjedd er skjedd og spist er spist. Det kommer ut som drit i andre enden. Så er det bare om å gjøre å bygge gode kloakksystemer og finne mat som er god for fordøyelsen i fremtida.
…
